Fjell og Hav

Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Mon 17 Sep 2007 10:47
Nå har vi ny rekord!
Vi har klart å ligge i ro i 8 dager. Og flere blir det. Vi venter besøk fra
Norge om en ukes tid, og siden dette er et fint sted å ligge, kan vi like gjerne
vente her.
Vi kjeder oss ikke.
Ukedagene starter med litt skolegang for barna. Deretter finner vi på noe annet.
Vi har leid bil igjen, og har fått sett oss litt mer omkring på
Madeira.
Etter at Minerva
kom, har det også blitt litt mer fart for oss alle.
På fredag dro vi til
den helt andre siden av øya. Ettersom det ikke er noen naturlige strender på
nordsiden av Madeira, har de måttet lage noen badeplasser. Det har de gjort ved
å mure inn lavaklippene i brenningene. Det er riktig flott laget, med murte
trapper, tildels murt gulv, og solplattinger rundt. Vannet kommer inn i
bassenget ved de alltid tilstedeværende dønningene som kommer inn fra
Atlanteren. De gjør også at det ikke akkurat er noen frøkensport å befinne seg
nær muren nærmest havet. Det er skikkelig gøy (og litt skremmende) når de
største dønningen dundrer inn i muren på utsiden, og man blir slått innover
bassenget av den øverste delen som kommer seg over kanten. Et par ganger ble
Amanda kastet rundt under vann, og jeg opplevde å bli tumlet helt ned på
bunnen. Som sagt gøy, men litt røffere enn et vanlig
badeland..

Her ser vi hele det
ene anlegget. Flott laget.

Forventningsfulle
venter Amanda, Steinar, Ola og jeg på neste sværing..
Det er noen meters
dybde innenfor muren.
På lørdag tok vi
jollene og dro rett utenfor marinaen. Der er det en naturlig liten hule som
ligger slik at man kan komme inn i den enten med jolla, eller ved å
svømme.
Vi snorklet rundt og
kikket på fisker, og var inne i hulen og dykket.

Amanda og Mathilde
har svømt inn i hulen og klatret opp på en klippe.

Tatt fra samme sted.
Utenfor åpningen ser vi jollene våre liggende ankret opp, og de andre i
vannet.

Under vann utenfor
åpningen. Veldig fint vann, men lite liv på bunnen.
May-Bente var ute og
flørtet litt med noen mannfolk på bryggekanten her en kveld.. Det resulterte i
at hun fikk to flotte røde fisker de nettopp hadde halt opp, med tilhørende
veiledning i hvordan tilberede denne delikatessen. Mannskapet fra Minerva
ble invitert på middag lørdag kveld.

Selv jeg måtte
innrømme at dette var et fortreffelig måltid. Fisken hadde et fast lyst kjøtt
med ben som var lette å oppdage.
Til dessert stod det
is på menyen.

Her er Amanda og
Mathilde i gang med å forberede den, mens Linnéa serverer.
I dag har vi
besteget Madeiras høyeste fjell. Det er på 1861 m.o.h. Det er flotte
steinbelagte stier helt opp.


Endel trapper, og
noen hundre høydemeter fra bilen kom vi frem.

Her er vi helt oppe
på toppen. Desverre var det tåke så vi kunne ikke se annet enn plattformen vi
sto på. Fin tur var det, til tross for våre lettere visne
sjøbein..
Etter fjellturen
kjørte vi til et ridesenter. Der hadde Ola og Mathilde fra Minerva avtalt
ridetime.
Senteret var
skikkelig fint. Eieren var også der. Han hadde ikke bare investert stort i
senteret med tilhørende flotte restaurant, men han hadde også fått oppført en
egen stor hall hvor han hadde sin omfattende samling av veteranbiler. Der var
det i all hovedsak Volvoer det gikk i. Det var et strøkent eksemplar av Helgenen
bilen, og mange andre. Det var også en som hadde tilhørt en arabisk sjeik. Den
var "håra opp".. Totalt var det vel ca. 20 biler det inne som han selv hadde
restaurert. Det hører med til historien at både hester og biler kun var hobby.
Pengene tjente han andre steder. Hyggelig fyr var det
ihvertfall.

Mathilde i fint
driv.

Mens Linnéa ser
lengelsesfult på.
Finn A. Bostad